Jason McCann del 13 maraton (belieberstar)

Jason McCann del 13 maraton

  • 19.02.2013kl.20:10
  • ( 1 )

Vi hadde ligget her i en time allerede. Vi hadde hørt flere som hadde gått forbi og Jenni så alltid livredd ut. Noe som egentlig bare var sykt komisk men jeg kunne jo ikke le nå. Jeg hørte noen skritt nedenfor. Jeg kunne høre at kvister ble flyttet på og den lave hviskingen til gjengen. Plutselig nøys Jenni. Jeg kjente hel kroppet min ble stiv. « Hørte dere det ?» Jeg så surt bort på Jenni. Nå hadde hun klart det.


 Jennis pov: Faen hvor dum går det an å bli. Joa jeg prøvde og holde det inne. « Hørte dere det?» Jason så på meg med et surt blikk. « Nei jeg hørte ikke noe» Sa en stemme. Jeg pustet lettet ut. «Okei men kom vi går videre» Jeg smilte stort til Jason. Vi hørte at dem gikk. En time til hadde gått. Solen hadde kommet opp og vi bestemte oss for å liste oss ned. Vi gikk så stille og forsiktig vi kunne ned stigen. Jeg hadde fortsatt vondt i foten, men jeg fikk bare holde ut for mest sannsynlig var vi kommet hjem til Jason og gjengen i dag. Vi startet og gå og vi kunne ikke se noen. Det var deilig å få strekt på seg og jeg gledet meg til og bare slenge meg ned på et trykt sted. Vi kom tilslutt etter en lang tur inn til huset demmes. « Jason!» Ropte noen av guttene. Jason svarte tilbake, « Ja?» Vi gikk inn på kjøkkenet der lyden kom ifra. « Se hva vi lee..» De stoppet da de så meg. « Vi trodde du hadde dratt vi» Jeg ristet på hodet. « Iallfall brevet ditt var komisk» Lo Ron. Jeg bare lagde et rart fjes. Da kom jeg på det. Jeg hadde laget et brev om at jeg hadde dratt. Jeg slo meg selv i fjeset. «Så flaut få det» Lo jeg og tokk tak i det. Jeg så bort på Jason. Han så ikke så glad ut egentlig. Jeg bare ristet det fra meg og kastet brevet før jeg gikk tilbake til guttene. Jeg kunne hele tiden se blikket til Jason i sidesynet mitt. Men jeg bare gadd ikke bry meg om det. « Jeg er trøtt jeg tror jeg legger meg» Sa jeg til guttene. De nikket og jeg gikk opp på rommet jeg hadde sovet på før. Jeg la meg under dynen og sovnet.

«Hva tror du at du gjør!?» Døren braste opp og inn kom en rasende Jason. « Hva snakker du om?» Jeg satte meg opp og så forvirret på Jason. « Du vet hva jeg snakker om jeg leste brevet» Jeg så trist på han. « Tror du du bare kan rømme fra meg, jeg mener oss!?» Han skreik. Han kom nærmere meg og jeg trakk meg helt inntil veggen. « Jason jeg beklager» Sa jeg trist. « Det er bare at jeg ikke vil at du skal gå ifra meg.. Igjen» Han så nedi bakken, som om at han ble flau over hva han sa. Men hva han nettopp hadde sakt var ikke noe jeg forventa. Jeg husker fortsatt den dagen jeg dro..

«Jenni!» Jason ropte etter meg men jeg er lei, lei av og ikke få se familien min, venner og få gå på skole. Ha friheten til og kunne gå ute. Selv om jeg elsket gutten kunne jeg ikke gjøre dette her mere. Jeg løp så fort jeg kunne uten å se meg tilbake. Da hadde jeg ikke klart dette.

 

19.02.2013 kl.22:35

meeeeeeeeeer



bilde bilde bilde

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Lenker

Design


hits